Idétørke hos Nidar?

De fleste vet at ikke alle nye produkter slår an. Og hvert år kan rikspressen (TV2) fortelle oss om varer som feilet i dagligvarehandelen. Og en av de som har feilet flere ganger er Nidars Soho. Den ble med brask og bram introdusert i 1998. "Designsjokolade", "tidenes innovasjon", tidenes dyreste sjokoladeutvikling eller noe sånt... 

Borte fra hyllene allerede etter bare tre år. Markedet ville ikke ha Soho. November 2013 gjorde den comeback, angivelig etter stooor etterspørsel i markedet. Den var også å finne i miniformat i Rosa blandingspose. Vet ikke om akkurat den var en god sak å markere Nidars 100-årsjubileum med. Soho er atter borte fra Nidars sjokoladeoversikt (kanskje finnes den fortsatt i en og annen butikk, men da har web-ansvarlig en jobb å gjøre. Og da går jeg tydeligvis i helt feil butikker ). Først tre år i handel, deretter halvannet?! 

Så hva gjør en stakkars produktutvikler hos Trondheims sjokoladestolthet, når ledelsen puster deg tungt i nakken, og krever ny sjokolade med garantert markedsandeler?

Først fikk vi servert "nyheten" Smørbukk sjokolade...

For de av oss som har spist sjokolade en stund, så er de jeg har snakket med unisont enige om at dette kun er en stor utgave av klassikeren Caramello. Kanskje litt mindre sukker i karamellen, men like fullt, dette er sjokolade vi kjenner godt fra før. Men honnør for i det minste å komme opp med alternativ emballasje. 

Verre er det med produktutviklernes siste stunt. For å pushe nysalget kjører Orkla-eide Nidar klassikeren "Sjokoladevalg". Og som Orkla har erfart med tilsvarende stunt på bl.a. Pizza Grandiosa, så er dette en god måte å få lettlurte nordmenn til å løpe til butikken for å kjøpe "nyhetene". 

Denne gangen består "nyhetene" av gode gamle Stratos Nøtter. En sjokolade Nidar har produsert i mange år tidligere. Den andre nyheten er Stratos Krønsj... Fra Nidars egne nettsider kan vi lese følgende "Stratos Krønsj: En ny storplate med luftig Stratossjokolade og knasende krisp". Emballasjen er frisk og fin i frasparket 

-Har jeg ikke hørt om sjokolade med knasende krisp før, tenker du kanskje? Det skal du sannelig ikke se bort fra. Og her snakker vi ikke om at Nidar sniker i konkurrentens sortiment. Her holder det å se på eget lager. Joda, Nidar skriver følgende: "Crispo lages ved å blande sammen lys Nidar-sjokolade og sprø riscrisp til en deilig sjokoladerøre". At produktutviklerne hos Nidar her har truffet, er ganske sikkert. Men for å være på den sikre siden, så har de her spart utgifter på emballasjedesign. Sånn, her har vi noe riktig kreativt og nytt for søtsugne nordmenn: 

Med det kan vi konkludere med at produktutviklerne hos Nidar har gjort mer enn nok for å beholde jobben et år til.

Sorry, Nidar, jeg vraker begge valgkandidatene. Jeg avslutter her, og går og kjøper meg en Crispo. Fikk litt søtsug her. Så da virker kanskje kampanjen deres likevel? Sånn på indirekte vis...

Jeg venter på Festgården!

For lenge siden var vi noen stykker som lurte veldig på navnet som ble valgt på NAV-bygget. Unnskyld, Gyldengården. Dette vidunderbygget som huser NAV, parkeringshus, forretninger, og kanskje noe til? Dette skulle så visst ikke bare være Gyldenløvesgate 23. Her måtte det et navn til. Selv fikk jeg aldri med meg hvor navnet kom fra, men min kontakt i KNAS (som sto for prosjektet) kunne informere meg om at her hadde det vært konkurranse og avstemming (på kommunens egen hjemmeside trodde han).

Og her kom man altså fram til at Gyldengården var et godt navn. Hvorfor det? Er det betalt med Antilliansk gylden (myntenheten på de nederlandske Antillene, om du måtte lure)? Er det en stavefeil? Skulle det het Gyllengården? Uten at det vil være særlig logisk, for bygget er ikke spesielt gyllent. -"Men bygget ligger jo i Gyldenløvesgate", har jeg blitt fortalt. Uten at jeg trengte å få det fortalt. Men om det ligger i Gyldenløvesgate, så burde det vel hete Gyldenløvegården. Eller er det fritt frem for å, ikke bare dele opp ord og navn (som man gjør med de

omd
isku
terte

skiltene i Kilden), men også fjerne halvdelen av gamle storheters etternavn? Kan bli mye staselige navn på denne måten... Wergegården, Østre hus og Vestre hus, Holtårnet, Skjoldhuset, og til slutt min favoritt: FESTGÅRDEN!

1. april omtalte fvn.no bygget på denne måten: "Åpningen av parkeringshuset, som ligger under Nav-bygget (Gyldengården) i Kristiansand sentrum, har blitt utsatt på grunn av at det ble...". Så mye for navnekonkurranse og avstemming for å få et riktig og velklingende navn altså. Og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at folk flest hopper over navnet "Gyldengården". På vegne av greve og admiral Ulrik Chr. Gyldenløve, meg selv, og alle andre som har navn med to eller flere stavelser.

Snø, vannkraft, strømpriser og samferdsel

På facebook, fra mannen i gata (og på telefonen og café) får jeg høre at vi har alt for mye snø. Vi har det for kaldt her i lavlandet, så vi må også fyre langt mer enn vi pleier. Samtidig kan jeg lese i avisen at kulda holder seg, og vi kan vente minst en halvmeter til med dette hvite kalde... Men det er her nede ved kysten. Hvor snøen ikke er brukendes til noe som helst. Annet enn å effektivt sjekke om tyske og polske trailersjåfører har slitte dekk på hengeren. Og å fremkalle det verste i alle som tar buss. Man tramper naboen i hjel for å få en sitteplass. Eller plass overhodet. I går hadde jeg selv gleden av å sitte i en buss som klinte med en annen buss. Mens dørene var blokkert av autovernet på andre siden, og den andre bussen var låst mot snøfonden som sørget for at veien ble så smal at bussene måtte kline. Enten de ville eller ei. Og der satt vi og kom hverken frem eller tilbake. Og folk ble mugne. Folk vil ikke lenger kjøre buss, for det er så mye usikkerhet tilknyttet dette. Man kan jo fort bruke en time til jobb da. Da er det mye greier å sette seg alene i egen bil, og bruke en time til jobb. Da er man i alle fall sikret sitteplass. Og man slipper usikkerheten. Man vet når bilen kjører. Og man vet at man bruker en time til jobb.

Dette bildet er forøvrig fra 21. mars 2008. Så ingen vits i å tenke vår enda...

På fjellet er situasjonen en ganske annen. Der er det som vanlig litt for lite snø. Dette gir dårlige utsikter for å fylle vannmagasinene til forsvarlig nivå når snøsmeltingen en gang starter. Og allerede høye strømpriser vil bli enda høyere. Og ikke nok med at vi allerede bruker for mye strøm for vårt (vannmagasinenes) eget beste. Nå skal det kabler til England, så vi kan selge strøm dit og. Det gir jo selvsagt stigende strømpriser for oss, og synkende vannstand i magasinene.

På fjellet trengs altså snøen, og der kommer den ikke. For den prøver seg tydeligvis også som klimaflyktning og trekker mot lavlandet. Og her er vi jo enige om at den er ubrukelig.

Jeg foreslår derfor en øyeblikkelig oppgradering og forlengelse av Setesdalsbanen. Helt til topps i Setesdalen, til Vatnedalsdammen, Bossvatn, Beihølen, Gåseflå, Nomeland og Tjurrmo. Så kan vi frakte all snøen fra oss her på palmekysten, og opp til dammene i Setesdalen. På den måten blir vi kvitt snøen i byen; bussene kan igjen gå på tiden (utenom når den må stå i kø sammen med deg, fordi du vil sitte i bil alene i en time til og fra jobb); vannmagasinene får litt hjelp på fyllingsgraden; vi kan selge mer strøm til England, Tyskland og Nederland; og vi kan fortsatt ha høy strømpris...

Glem det. Jeg vender om i tide, sparer kreftene og graver meg ned.

Rasisme, fobball, arbeids- og privatliv

Hvor tett skal man egentlig være knyttet til jobben? Hvor tett kan man knyttes til jobben? Og hvem bestemmer dette?

I henhold til Norges Fotballforbund, dommer Svein-Erik Edvartsen og SOS-Rasisme, så har man ikke noe privatliv om man er ansatt i en fotballklubb. Nå skal ikke jeg begi meg inn på diskusjonen om det er rasistisk å kalle en mann for en Tandoori-dommer. Jeg har fått med meg at denne Edvartsen er mørkere i huden enn meg. Og jeg har fått med meg at han har et navn som er vel så norsk som mitt. Jeg aner ikke hvilket land han eventuelt kommer fra. Utover det, så lar jeg andre få kaste glass i stenhus.

Men noen observasjoner omkring temaet:

• En markedsmann i IK Start uttalte på sin private facebookprofil noen gloser om dommer Edvartsen, tandoori, og krydder i øynene. NFF, Edvartsen selv, SOS Rasisme m.fl flyr i taket, og krever store handlinger fra arbeidsgiver Start. Uten å presisere hva de forventer.
• At samme markedsmannen presenterer en uforbeholden beklagelse på samme facebookprofil, at han har forsøkt å få kontakt med nevnte Edvartsen (uten å komme gjennom på telefon), og at arbeidsgiver Start også har lagt seg langflate for hva en av deres ansatte har gjort på fritiden; se det er visst ikke så viktig. Ei heller for media. Hvorfor er det ingen journalister som spør Edvartsen om hvorfor han ikke tar telefonen når Paulsen ringer?
• Norges Fotballforbund (NFF) har bedt om en avklaring på hva Start-ledelsen har foretatt seg i saken. En mulig sanksjon mot klubben er bot. Hvorfor skal en arbeidsgiver straffes for noe en privatperson sier/skriver i fritiden. På et sted som overhodet ikke er tilknyttet arbeidsgiver? Vil jo tro at Norges lover har et og annet å si i denne sammenhengen? Burde ikke heller Edvartsen i så fall trekke dette inn for en vanlig domsstol? Og da trekke inn personen det gjelder, og ikke arbeidsgiveren, som ikke hadde noe med ytringen å gjøre?
• fnv.no bruker ordet "Tandoori-bot" i gåseøyne. Vil dette kunne regnes som rasistisk? Og i så fall for hvem? Eller går dette mer som generell mobbing, og uthenging av Start og/eller Paulsen? Eller fjernes enhver kobling til rasisme om man setter gåseøyne rundt?
• I kampen mellom Vålerengen idrettsforening og Rosenborg, var det en spiller som valgte å holde seg fast i en motspillers edlere deler++, angivelig for å unngå å falle. Det ble en del medieprat av dette, og med unntak av at det ble nevnt på TV2 at RBK muligens kom trekkende med rasismekortet, så var det absolutt ingen som nevnte hudfarge eller nasjonalitet på de involverte. Helt til Nils Arne Eggen dro følgende glansformulering på tv: - "Jeg bare nevner en ting. Annan er mørk". Javel, og hva så? For min del kunne han vært selvlysende. Og om man ser på utvalget av hudfarger og representasjonen av "nye landsmenn" på et lag, så er det vel ytterst få som er i nærheten av hva VIF serverer. Nils Arne Eggen; SKAM DEG! Utsagn som dette hjelper i alle fall ikke rasismesaken i Norge.
• SOS-Rasisme er vel neppe et kort å dra fram om man vil bli tatt seriøst i dag? Dagbladet kan fortelle oss at Herman fikk fire nye søsken av SOS Rasisme. I programserien Hjernevask, med Harald Eia, var han på besøk hos nevnte organisasjon. Han spurte om hvorfor det ikke jobbet noen utlendinger der. Han fikk visst høre av Trond Thorbjørnsen at "de er ikke vant med å stå så tidlig opp"... Er ikke denne generaliseringen også rasisme, fra en "anti-rasist"? Samme Thorbjørnsen serverte også noe i leia "at det mest sannsynlig kan finnes forskjeller og at man ikke bør forske på det", men følger opp med at det er en myte. Hva da selvmotsigelse?!

Men hva har dette å si for saken til Start og Paulsen? Sannsynligvis ingen verdens ting. NFF kjører som vanlig sitt løp. Edvartsen vil ett eller annet, men vil tydeligvis ikke ha noen unnskyldning fra Paulsen. Og jeg? Jeg er som vanlig glad i mine naboer, uavhengig av hudfarge. Jeg er like fordømmende mot de av mine elever som ikke kommer på skolen, uavhengig av hudfarge. Og like glad i de som dukker opp, samme om de er gule, brune, hvite, sorte, blå, røde eller grønne.

Avslutningsvis kan man jo lure på om Dagbladet hadde en underliggende agenda da de la inn dette bildet i en artikkel som omhandlet dommer Edvartsen og Rasisme.

For sammenligningens skyld, har jeg funnet et bilde med ca tilsvarende armbruk...

Om noen klager Sonans inn for NFF, Udir, NASA eller LHL for at jeg skrev deler av dette i arbeidstiden gjenstår å se. Men SOS rasisme, dere kan drite og dra. Dere har mistet det lille snev av troverdighet dere hadde igjen.

Sjakk du liksom...

Jeg fant ut at jeg skulle prøve ut livet som sjakkspiller. Det ble en kort affære. Hva er poenget med et spill hvor man får uavgjort når man faktisk taper?

Etter en times spill mot Microsoft endte jeg opp med denne:

Greit, så står ikke Bill Gates (hvit) i sjakk før han skal flytte, og har ikke lov til å flytte inn i sjakk. Men han har overhodet ingen mulighet til å vinne! Er det ikke da i overkant frimodig å påstå at dette ble uavgjort?

Jeg valgte derfor alternativet "Return and try again". Denne gangen holdt jeg litt større avstand, og fikk denne:

Og forskjellen her er? Jada; godeste Mr Gates står i sjakk før han skal flytte, men han har hverken vunnet eller tapt noe mer enn i forrige bilde.

Remis-regelen må være skrevet av en kompis av Hitler, da de satt i bunkeren i krigens siste dager; -"Det er fiender på alle kanter. Jeg kan ikke gå noe sted. Det er ingen som sikter på meg. Det er ingen som kan se meg. Kan ikke gå ut. Om jeg bare sitter her taper jeg ikke".

Vel, i motsetning til sjakk-folket innså til og med Adolf at nok er nok....

Franske forskere

1. juli kom jeg over en artikkel på vg.no med overskriften "Forskere fant sjømonster-fossil". Så langt alt vel. Jeg skal ikke krangle på at man finner fossiler av monstre som levde en gang i tiden. Men det er selve "forkningen" i etterkant av dette funnet jeg stusser litt på. For dette var altså en hval-sak som levde for ca 12.000.000 år siden. Tolv millioner altså. Altså en god stund før digitalkameraer, smalfilm eller hulemalerier for den saks skyld.

Så hvordan forsker man seg fram til følgende:

• «Leviathan» ha livnært seg på delfiner, seler og til og med andre hvaler
• «Leviathan» skal ha vært et aggressivt rovdyr som brukte å kaste seg ut i ville kamper med andre dyr. Og det store beistet skal sjelden ha tapt en kamp.
• - Det som er interessant er at det på samme tidspunkt var enda et monster som befant seg i havet, nemlig en 15 meter lang kjempehai. Det er mulig at de to dyrene har bekjempet hverandre

Nå er jeg ingen ekspert, men jeg har sett på ymse programmer på National Geographic og lignende kanaler at haien er en sak som er fra dinosaurenes dager. Og det samme går for krokodillen. Men delfiner og seler? Aldri hørt om. Men greit; en stor hval trenger mye mat (med mindre den bare slet ekstremt med stoffskiftet), så at den kobles til store middager er greit.

Men hvem var Leviathans psykolog? Og hvor fant de nedtegnelsene? -Kastet seg ut i ville kamper. -Et aggressivt rovdyr. Om man spiser andre dyr, må man nødvendigvis være aggressiv? Jeg har sett mange filmer og programmer om løver. De betegnes sjeldent som aggressive. De jakter når de er sultne, men kan ellers la en antilope spasere gjennom flokken uten at noen bryr seg nevneverdig. Men de er ganske aggressive og ville når de er sultne. Men det er jeg og. De som kjenner meg tror jeg (håper jeg) ikke kaller meg aggressiv og vill av den grunn.

Og huhei dere; det var en annen stor sak som svømte rundt samtidig! Her er forskerne litt mer tilbakeholdne; Det er mulig at de to dyrene har bekjempet hverandre. Skråsikkerheten fra menyen og psyken er borte, og vi er nå over på spekulasjoner.

Franske forskere (og sannsynligvis forskere fra mange andre land) får altså betalt for å fantasere og spekulere. For så å kalle det forskning. Jeg vil og bli forsker. Hanke inn penger på fri fantasi. Livets jobb!

Og forresten; hvem bestilte fargene på Leviathan? Kunstnerisk frihet, eller sto det fargekoder på fossilet?

Foto: AFP

Turbulens på hjemmebane...

Hvor skal jeg begynne?

For ett års tid siden gikk min kjære bort. Plutselig var det slutt. Alle gode stunder vi delte ble med ett bare gode minner. Kanskje ikke perfekt, men så uendelig effektiv. Faktisk dobbelt så effektiv som mine tidligere bekjentskaper. Og alltid der når lysten meldte seg. Om det var for å lyse opp en grå høstkveld, om det var å dele gode stunder med mine venner, eller som en alternativ "kveldmat". Alltid til stede...

Men da alt var som mørkest, så dukket sannelig et gammelt bekjentskap opp. Ut av det tomme intet; vips og hei! Og hvilket forhold vi fikk. Alt var som før. Årene fra hverandre var som blåst bort, og alt var bare fryd og gammen. Rund og god i kantene. En hjertevarme de fleste bare kunne misunne. En smak og en duft som formelig fikk en stakkar til å sugle av ren lyst. Og forholdet hadde nok fortsatt vokst seg videre på veien til himmels om ikke det var for dette ene... 

Det er dette med roser og torner. Det høres vel kanskje rart ut. Og jeg høres vel kanskje gal ut. Men jeg ble både titt og ofte ubeskrivelig irritert over somlingen. Alt tok sånn tid. Ja, dobbelt så lang tid som det jeg hadde blitt bortskjemt med de siste årene. Så da satt jeg der. Kan virkelig min irritasjon over somlingen blinde fullstendig for alle de positive egenskapene? Tanken på å bryte opp hadde ikke en gang slått meg før for et par dager siden. Men da fikk jeg besøk, og de måtte vente leeeenge på serveringen. Og da tippet det over for meg. Nok er nok! ...om enn under tvil.

Og tvilen; den er der fortsatt. Og det er ikke for sent. Tror jeg. Men i dag måtte jeg erkjenne at "we're on a break". WE'RE ON A BREEEAAAK!! Og ikke nok med det. Jeg er kald, kynisk og følelsesløs; og har allerede funnet et alternativ. Men likevel... Er det virkelig dette jeg vil? Effektiv, men virker kanskje litt firkantet. Mørk. Dufter nesten like himmelsk, men er likevel ikke helt som min gamle kjærlighet. Får vel ta tiden til hjelp, og se om det går seg til.

Og om alt skulle skjære seg, så vet jeg at det står noen og venter på meg. For alltid treg og unøyaktig, men likevel; vi har for mye historie til å bare kaste på bålet. Og jeg er nok en anelse hektet...

Ønsk meg lykke til da folkens!

 

Min første kjærlighet! Rund i kantene. Litt lunefull. Enkel og somlete. Men akk så god...

Min andre. Også rund i kantene og god i kantene, fikk meg til å oppdage gledene med en kjapp runde. Aldri noe om og men. En, to, ferdig!

Mitt siste bekjentskap. Fristelsen med noen kjappe runder som trekker. Men jeg er skeptisk. Fryktelig skeptisk. Vi får se hva fremtiden bringer.

Roten til alt vondt. Og til uante gleder.

PS! Oppskriften på verdens beste vafler finner du her.

PPS! På samme siden fant jeg bildet av ferdig vaffel, tatt av Mette Møller.