I natt stilte vi klokka

De fleste av oss i alle fall. Noen stilte den før midnatt. Andre stilte den da de våknet i dag. Gjerne en time etter de faktisk skulle vært ute av sengen. Noen stilte den feil vei, bare for riktig å rote til søndagen sin (Forhåpentligvis er de atter i rute til arbeidsdagen begynner). Mormor stilte den før klokken var tolv lørdag formiddag. Det vil si, det var mamma som stilte klokkene hennes; for mormor blir 90 på St. Hans, og er ikke videre rask i steget lenger. Håper bare den flotte damen fikk sett det hun skulle på tv i løpet av dagen, siden alle klokkene i huset var feil...

Men i forbindelse med at klokken nærmet seg to, og klokkene skulle stilles, dukket det opp noen tanker.

Hvor mye sier man at klokken er, sånn like før klokkene skal stilles? Ti på to eller ti på tre? Dette ble tatt opp på nett med en kompis som også brukte natten på å surfe. Ble vi enige? Vi kom nå i alle fram til en konklusjon vi begge mener er strålende. I alle fall var den det i natt.

Per Kristian Bjerke mente at det så avgjort heter ti på to, og ikke ti på tre. Jeg er ikke helt uenig, men hvordan kan klokken være ti på noe som ikke er? Men neida, den er "på to" helt til ett på to. Evt ett sekund på to, mente Kragerøs store sønn.

Men da blir den tre. Ikke to! Og når klokka ikke blir to, hvordan kan den da ha vært ti på to?

Per Kristian konkluderte med at vi nok er best tjent med å avskrive hele klokka/tiden da. Og jeg kjenner at jeg slett ikke er fremmed for idéen. Når man har vendt tilbake til butikkverdenen, og de bedritne åpningstidene kundene forventer at vi skal ha, ja så er det jo en strålende idé fra unge Bjerke!

Jeg bet på, og slang ut følgende; Tenk hvor kjekt mht åpningstider i butikken! Ser for meg følgende skilt på butikkdøra: "Åpent når vi er her, stengt når vi ikke er her".

PK, som er i databransjen fant det enda bedre. For han får ikke kundene inn døra, men på telefon. Og dermed ser han for seg følgende scenarie: når kundene ringer så sier jeg bare; -"ring når vi har kontortid". Og det er jo aldri lenger! Sannsynligvis tett fulgt av det jeg hører for meg var en type latter som gjerne forbindes med gale oppfinnere i dårlige filmer.

Slutten på chatten gikk som følger:
-jess, blir deilig med lang ferie nå :D
-hvor lenge da?
-det er umulig å si :P

Med det innså jeg at jeg må på jobb igjen i morgen tidlig, mens PK tar seg ferie på ubestemt tid. Enn så lenge tror jeg at jeg holder meg til den alternative måten å angi klokkeslett, og sier at klokken i natt var 01.59, før den slo 03.00.

PS! Slaget er enda ikke tapt. Klokkene mine er litt forut for meg, og har innsett at også de kan nyte godt av forslaget om å avskrive tiden. Kjøkkenklokken min står støtt på tolv på tolv, og jeg aner slett ikke når den stoppet. Annet enn at klokken var tolv på tolv.