Jeg venter på Festgården!

For lenge siden var vi noen stykker som lurte veldig på navnet som ble valgt på NAV-bygget. Unnskyld, Gyldengården. Dette vidunderbygget som huser NAV, parkeringshus, forretninger, og kanskje noe til? Dette skulle så visst ikke bare være Gyldenløvesgate 23. Her måtte det et navn til. Selv fikk jeg aldri med meg hvor navnet kom fra, men min kontakt i KNAS (som sto for prosjektet) kunne informere meg om at her hadde det vært konkurranse og avstemming (på kommunens egen hjemmeside trodde han).

Og her kom man altså fram til at Gyldengården var et godt navn. Hvorfor det? Er det betalt med Antilliansk gylden (myntenheten på de nederlandske Antillene, om du måtte lure)? Er det en stavefeil? Skulle det het Gyllengården? Uten at det vil være særlig logisk, for bygget er ikke spesielt gyllent. -"Men bygget ligger jo i Gyldenløvesgate", har jeg blitt fortalt. Uten at jeg trengte å få det fortalt. Men om det ligger i Gyldenløvesgate, så burde det vel hete Gyldenløvegården. Eller er det fritt frem for å, ikke bare dele opp ord og navn (som man gjør med de

omd
isku
terte

skiltene i Kilden), men også fjerne halvdelen av gamle storheters etternavn? Kan bli mye staselige navn på denne måten... Wergegården, Østre hus og Vestre hus, Holtårnet, Skjoldhuset, og til slutt min favoritt: FESTGÅRDEN!

1. april omtalte fvn.no bygget på denne måten: "Åpningen av parkeringshuset, som ligger under Nav-bygget (Gyldengården) i Kristiansand sentrum, har blitt utsatt på grunn av at det ble...". Så mye for navnekonkurranse og avstemming for å få et riktig og velklingende navn altså. Og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at folk flest hopper over navnet "Gyldengården". På vegne av greve og admiral Ulrik Chr. Gyldenløve, meg selv, og alle andre som har navn med to eller flere stavelser.

Snø, vannkraft, strømpriser og samferdsel

På facebook, fra mannen i gata (og på telefonen og café) får jeg høre at vi har alt for mye snø. Vi har det for kaldt her i lavlandet, så vi må også fyre langt mer enn vi pleier. Samtidig kan jeg lese i avisen at kulda holder seg, og vi kan vente minst en halvmeter til med dette hvite kalde... Men det er her nede ved kysten. Hvor snøen ikke er brukendes til noe som helst. Annet enn å effektivt sjekke om tyske og polske trailersjåfører har slitte dekk på hengeren. Og å fremkalle det verste i alle som tar buss. Man tramper naboen i hjel for å få en sitteplass. Eller plass overhodet. I går hadde jeg selv gleden av å sitte i en buss som klinte med en annen buss. Mens dørene var blokkert av autovernet på andre siden, og den andre bussen var låst mot snøfonden som sørget for at veien ble så smal at bussene måtte kline. Enten de ville eller ei. Og der satt vi og kom hverken frem eller tilbake. Og folk ble mugne. Folk vil ikke lenger kjøre buss, for det er så mye usikkerhet tilknyttet dette. Man kan jo fort bruke en time til jobb da. Da er det mye greier å sette seg alene i egen bil, og bruke en time til jobb. Da er man i alle fall sikret sitteplass. Og man slipper usikkerheten. Man vet når bilen kjører. Og man vet at man bruker en time til jobb.

Dette bildet er forøvrig fra 21. mars 2008. Så ingen vits i å tenke vår enda...

På fjellet er situasjonen en ganske annen. Der er det som vanlig litt for lite snø. Dette gir dårlige utsikter for å fylle vannmagasinene til forsvarlig nivå når snøsmeltingen en gang starter. Og allerede høye strømpriser vil bli enda høyere. Og ikke nok med at vi allerede bruker for mye strøm for vårt (vannmagasinenes) eget beste. Nå skal det kabler til England, så vi kan selge strøm dit og. Det gir jo selvsagt stigende strømpriser for oss, og synkende vannstand i magasinene.

På fjellet trengs altså snøen, og der kommer den ikke. For den prøver seg tydeligvis også som klimaflyktning og trekker mot lavlandet. Og her er vi jo enige om at den er ubrukelig.

Jeg foreslår derfor en øyeblikkelig oppgradering og forlengelse av Setesdalsbanen. Helt til topps i Setesdalen, til Vatnedalsdammen, Bossvatn, Beihølen, Gåseflå, Nomeland og Tjurrmo. Så kan vi frakte all snøen fra oss her på palmekysten, og opp til dammene i Setesdalen. På den måten blir vi kvitt snøen i byen; bussene kan igjen gå på tiden (utenom når den må stå i kø sammen med deg, fordi du vil sitte i bil alene i en time til og fra jobb); vannmagasinene får litt hjelp på fyllingsgraden; vi kan selge mer strøm til England, Tyskland og Nederland; og vi kan fortsatt ha høy strømpris...

Glem det. Jeg vender om i tide, sparer kreftene og graver meg ned.