Brent barn lukter ille...

...var en artig omskriving av visdomsordet "Brent barn skyr ilden" da jeg var i tenårene. I dag er det nok ikke så mange barn som skyr ilden, for de får ikke leke med ilden. Eller varme komfyrer. Klatre i trær, snøballkriger, teste rutsjebaner kun iført shorts i solsteken, renne slalom uten hjelm er også blandt aktiviteter som regnes som skadelig for små barn, og de skysses glatt forbi dette. Så hva er det nå som skal herde den oppvoksende slekt?

Det har vært skrevet side opp og side ned om hvilke mirakler som har ført til at vi på min alder, og de som er enda eldre, i det hele tatt har vokst opp. Tenk alle de farene vi har vært utsatt for.

Nå som våren er her, så vokser aktiviteten ved langbordene utenfor Camillo Bastrup proporsjonalt med temperaturen. Og hovedtyngden av de som kjøper sin kaffe (som nok strengt tatt er mer melk, sjokolade, snickers og kanel, enn hva det er kaffe) er damer med barnevogn. Og det gleder mitt hjerte å se at flere av disse tar ansvar for at deres små skal oppleve litt fare i livet. For nå om dagen, i disse opplyste tider, så vet vi jo alle hvor tøff man må være for å røyke. Sjansen for å dø en tidlig død er vesentlig mye høyere om du røyker. Du blir uglesett om du fyrer opp en sigg på et folksomt buss-stopp, i billettkø til fotballkamp, eller på en gate-café. Du må tåle kommentarer om at du f.eks lukter askebeger (noe som sjeldent regnes som positivt). Og enkelte arbeidsgivere velger bort røykere i ansettelsesprosessen.

Velger man en sånn livsstill; ja så er man tøff! Man tør å se døden i hvitøyet. Man bryr seg ikke om hva andre mener. Man møter livets utfordringer med krum nakke.

Og det er her disse ansvarsfulle mødrene stiller opp; de kryper nesten oppi vognen til arvingen sin, med kaffen nærmest rennende ut av ene munnviken, mens sigaretten henger i andre munnviken. Så kan denne lille ligge nede i vognen sin, titte opp og tenke at; "jøss, nå ble det overskyet IGJEN. Også så surt det lukter. Men det er kanskje sånn livet skal være. Litt solskinn og fuglesang, men mye grått og trist...". I tiden før den lille kommer til verden, er det viktig å benytte anledningen til å herde den unge håpefulle; og pøse på med litt fersk røyk, sånn som Melissa Williamson på bildet over her. Bare se opp for boremaskiner i nabolaget. Disse kan visst skade fosteret...

Uansett, dette var lærdom jeg aldri fikk i barndommen. Men jeg fikk ramle ned fra noen ganske høye trær. Og jeg fikk sykle rett i fortauskanten iført fint lite annet enn kortbukser. Begge deler medførte mengder med skrubbsår fra hårfestet til storetå. Jeg tror jeg foretrekker min oppvekst.