Her kommer jeg til å skrive om mer og mindre alvorlige ting som ligger meg på hjertet. Kanskje flertallet blir av de mindre alvorlige, men likevel; ingen skal føle seg trygge!

onsdag 28. april 2010

Snakk sant - Mk II

Har fått beskjed om at noen ventet på oppfølger til Snakk sant...; så da får jeg vel nesten dele vidunderoplevelsen fra selgerbesøket dagen derpå.

Jeg gikk rundt og lurte litt på hva slags hai som skulle slenge inn gjennom døra, med armene fulle av brosjyrer for disse 3-4 merkene han hadde agentur på. Og om han i det hele tatt ville komme... Men joda, inn skred det en mann, målbevisst siktet han inn på meg og sier; -"Hei, jeg skulle snakke med Erlend". -"Erlend"?? "-Ja, jeg snakket med han på telefon i går...". Tjue timer tidligere var altså Atle (sannsynligvis siden jeg presenterte meg da jeg tok telefonen) mannen, og Løkka butikken. Nå husket han altså ikke navnet mitt. Flat ble mannen da jeg kunne forkynne at "jeg heter Atle, og vi snakket sammen på telefon i går". Bedre inntrykk ga han jo selvsagt med oppfølgeren "stemmer det, jeg snakket med så mange butikker i Kristiansand i går...". Var det ikke sånn at Atle var mannen, og Løkka klær butikken da? Jaja, han fant nå riktig butikk i alle fall; og det er jo slett ikke verst...

Besøket ble på flere timer, stadig avbrutt av kunder. Mannen kunne vel tatt ett hint da jeg fikk besøk av et par kompiser og begynte å planlegge helga med dem. Men neida, mannen var akkurat like god til å fange mine meldinger, som jeg er god til å ta hint fra damer... Brosjyrene han skulle slenge innom med kunne jeg ikke se, og jeg har heller aldri sett dem. Men til gjengjeld fikk jeg se 28 ulike modeller av jeans som han dro opp av baggene sine. Før den første kom opp, fikk han klar beskjed om at jeg allerede har kjøpt inn mer jeans enn tidligere sesonger, og at det absolutt IKKE var det jeg trengte (om jeg i det hele tatt skulle ta inn noe nytt). Å, men det var da slett ikke noe problem, for han hadde agentur på 6-7 merker! 6-7?? Når fikk han de tre siste? I løpet av natten? Hva disse merkene var, og hva slags klær, aner jeg ingen verdens ting om i dag. Men jeg fikk se stadig flere varianter av jeans jeg ikke var interessert i.

Videre ble det presisert minst atten ganger (sannsynligvis ganske mange flere, siden det ble sagt såpass ofte at jeg føte jeg måtte telle) at "jeg farer jo ikke med løgn...". Når en mann føler for å presisere 18+ ganger at han er til å stole på; ja da føler jeg for å gjøre ytterligere bakgrunnssjekk av vedkommende.

Husker dere naboen min, Zap, som først var kunder, og så ikke var kunder likevel. Nå var de plutselig kunder igjen, men på ett av de andre merkene (noe som forøvrig ble avkreftet av naboen min senere på dagen). Og Jan hos Cottonfield; ja det var sannelig en mann som hadde snakket varmt om meg. 

Om meg eller Erlend?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar