Snakk sant...

...så slipper du å huske hva du har sagt. Sa mor til meg da jeg var yngre. Og hun hadde et poeng. Et godt ett!

På butikken i dag fikk jeg telefon fra en som ville presentere noen nye merker for meg. Noe jeg egentlig ikke var videre interessert i, men han ga seg ikke med det første. Og dro til med "Jan på Cottonfield sa jeg måtte ta kontakt med deg, for du var mannen, og Løkka klær butikken..."! Jaha? Jan er en god forretningsforbindelse og en venn, så jeg burde vel stole på han? Jeg gjorde, og gjør, det.

Mens selgeren kvernet videre på telefon, bestemte jeg meg for å ringe Jan. Så dro selgeren neste referansen; -"Jeg selger til Image og Zap og"! -"Jaha, men da tror jeg bare du kan droppe meg. Zap og jeg ligger i hver vår ende av et kvartall...", svarte jeg. Men da var plutselig ikke Zap kunde likevel, men de tenkte på å selge varene hans.

Jeg prøvde å finne ut litt mer om dette vidunderfirmaet hans, og de tre-fire merkene han solgte. Tre-fire?! Burde han ikke vite om han har agentur på tre eller fire merker? Men neida, han ville heller komme innom, selv om jeg ikke var videre interessert. For det kan da vel ikke skade å legge fra seg noen brosjyrer? 

Etter at samtalen var over ringte jeg Jan i Cottonfield; -"En som JEG hadde sagt skulle ta kontakt med deg"? To sekunder senere var det avklart; Jan hadde absolutt ikke nevnt meg og Løkka for denne mannen. Og jeg burde heller ikke gjøre business med mannen. Kjekt å vite.

På veien hjem snakket jeg med naboen, han hadde ingen intensjon om å selge varene til denne mannen. Og hadde heller aldri solgt merkene hans.

Nå kjenner jeg at jeg plutselig gleder meg litt til selgeren kommer innom butikken min i morgen...